Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt

Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt

Og kver gang eg våge å bada i deg blir eg heil og rein

Og eg kjenne eit lindrande ljus gå gjennom marg og bein

Eg lure nå på koffor bade e′kje meir i det

Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg

Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det

Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg

Forunderleg, forunderleg

Det finnes ein brønn, ei kjelda te liv i min egen plass

Kjærleik e navnet og blikket blir klart ved det minste glass

Og kver gang eg våge å drikka av det blir eg heil og rein

Og eg kjenne eit lindrade gys gå gjennom marg og bein

Eg lure nå på koffor drikk eg ikkje meir av det

Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg

Det kan nesten virke som om eg prøve å unngå det

Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg

Forunderleg, forunderleg

Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta imot det som e godt

Det ikkje lurt å gå rundt å sjå etter det som eg alt har fått

Eg lure nå på koffor bade e'kje meir i det

Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg

Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det

Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg

Forunderleg, forunderleg