Ikke lys og ikke varme
Ikke glede, ikke harme
Uten ånde, ingen ånd?
Vissen rose, gravkald hånd
I veggene sank sinnet inn
En tanke ble et trappetrinn
Et ildsted sprang fra tankeglør
Og sorgen ble en lukket dør
Endt er flukt fra Edens orm
Så redselsfull, den nye form
Årefrost i mur og tre
Gjengangen i stein og ved
En stemmе hvisker åndeløst fra skyggen, flådd av månеskinn
At Henteren her gikk uforløst og tomhendt hen inn i avgrunns grind
I altets form bor sjelens smed
Slik bindes liv til tid og sted
Men herav er det ikke gitt
At nyslått form gjør sjelen kvitt
Ensom rot blant sorgens trær, der ingen andre sjeler er
”Sorte speil på veggen der, hva er meningen med alt her?”
I altets form bor sjelens smed
Slik bindes liv til tid og sted
Men herav er det ikke gitt
At nyslått form gjør sjelen kvitt
En stemmе hvisker åndeløst fra skyggen, flådd av månеskinn
At Henteren her gikk uforløst og tomhendt hen inn i avgrunns grind
Ensom rot blant sorgens trær, der ingen andre sjeler er
”Sorte speil på veggen der, hva er meningen med alt her?”
I veggene sank sinnet inn
En tanke ble et trappetrinn
Et ildsted sprang fra tankeglør
Og sorgen ble en lukket dør
Jeg tenker, altså er jeg
Jeg vil, altså blir jeg
Ikke lys og ikke varme
Ikke glede, ikke harme
Uten ånde, ingen ånd?
Vissen rose, gravkald hånd
Ikke lys og ikke varme
Ikke glede, ikke harme
Uten ånde, ingen ånd?
Vissen rose, gravkald hånd
